PanaSonja: Tarralegg og krabbe

HÆLLO

Så, fordi jeg er nordlending, så har jeg i det siste vært med mamma på havet for å fiske leppefisk.
Hele greia er ganske kjedelig egentlig, men jeg får litt penger for det så det er greit.

Vi har jo hytte (huset der pappa vokste opp, eller, nabohuset til der pappa vokste opp, nok om det) på et skjær. Og da mener jeg skjær, det tar 20 sekunder å løpe på tvers av det. Det er ganske langt da, derav navnet "langskjæret". Du vet etternavnet mitt? Sonja Langskjær? Right. Det tar fem minutter å løpe på langs av det NOK OM DET.

SÅ vi fisker leppefisk.
Prosessen er ganske rett frem... vi går ut i 10-12 tia på formiddagen (en gang var vi ute klokka 8, AMAGAD det var tungt i sovehjertet mitt), og mens mamma drar for å hente krabbe (agn) så gjør jeg meg klar for havet...

komplett med oversized ALT, oransje hanska og døds-klepp. beware.

Også må krabben knuses, sånn at den deilige krabbesafta kan flyt ut å frist små leppefiska!

De stakkars krabban ana ingenting. Også bare KLUBB i skjellet deres. for de har skjell. på en måte.

En gang, så fant vi en levende krabbe i ei teine vi akkurat hadde dratt opp! ALTSÅ hadde krabben blitt frista inn i teina av lukta av innvollan hos en most med-krabbe.

uten tvil, en forferdelig, grusom kannibalkrabbe. Vi moste den og brukte den som agn i den samme teina.

THAT IS THE PRICE

man kan jo si at den va en sjikkelig...

HEHE.

uansett, nevnte jeg at leppefisken liker seg i tare, tang, det som vi kaller... TARRALEGG?

den ser sånn ut:

JA. DET ER EKKELT.

DET SER UT SOM KLÆRNE AV DRUKNEDE MENNESKER.

Jeg er kanskje verdens modigste person, men tarralegg liker jeg ikke. Jeg har aldri likt tang i det hele tatt, og tarralegg er liksom.. det verste av det verste.

Jeg har opp til i dag mareritt om å svømme i tang, i sånn halvmørke, og selvfølgelig, ikke noe land i noen retning. eller, det er grunner, som jeg akkurat kan stå på, men de er dekket av tarralegg.

sånn omtrent:

Litt av grunnen til at jeg ikke liker tarralegg, er at den er en sleip lure-tang.

la meg illustrere det for dere:

Tarralegg vokser på lange stilker, men dem ser man ikke, og man ser ikke det dype havet som er under... så tangen gir en illusjon om at det er land der, men med en gang du setter foten din på den, så bare SVUPP så er hele deg under vann. LURETANG. SLEIPE EKLE LURETANG.

ellers er jeg verdens modigste.

Jeg har lommelykt og greier.

bare det ikke kommer edderkopper eller sprøyter. DRITMODIGSTE EVER.

SÅ

når vi setter teinene må jeg passe meg, sånn at drømmende mine ikke blir sanne :)

FOR DET VIL JEG IKKE.

...ellers.

Vi hadde litt problemer i slutten med å få nok agn til krabbene, for ja, vi fisker dem opp på ganske lik måte som man fisker opp fisken. Vi slipper ut teiner, og drar dem opp. riktignok nedenfor kaiet, men youknow.

Men vi fikk nesten for lite krabbe den siste gangen vi var ute. så kanskje vi må finne bedre agn... jeg tenker: