Lånemac og øredobber

I totusenogni (tror jeg) fikk jeg min trofaste macbook. Den har tjent meg i snart tre år og til tross for tidvis frustrasjon, har den gitt meg underholdning, latt meg utforske min kreative side og gjort det mulig å gjøre skolearbeid på senga. Jeg har sikkert sett 600 diverse episoder av serier og 200 filmer på dens skjerm, og underholdningsverdien (og piratkopierings-verdien) er overveldende, mer enn jeg noen gang kunne bedt om. Macen har vært min mest trofaste følgesvenn.

Desverre, den teksten du leser nå, er tastet inn på et nytt, fremmed tastatur... Jeg måtte i dag ty til låne-mac. Dette skyldes at min kjære blå og freshe mac har blitt slightly invalid. Med en gang jeg drar ut støpslet, slukner den, og alt som var, er glemt på et mikrosekund. 

Basically,  macen min ble redusert til stasjonær-pc. i tilegg har den knasten som løser ut batteriet falt ut, så jeg kunne ikke sjekke om det var batteriet det var noe feil med eller om det var selve macen det feilet noe. Så, jeg måtte bare levere hele greia inn til IT. 

De skrudde så hardt på batteriet at jeg var redd de skulle spidde hele macen. Til slutt fant de ut at de bare måtte sende den til reperasjon. Så for noen minutter, var jeg helt uten tilgang til personlig mac. heldigvis ble det ikke så galt, jeg har nemlig mulighet til å låne mac fra biblioteket. De er selvfølgelig full av dritt og er gamle og stygge. lånemacene altså. 

Når jeg kom hjem, var stemningen... spent. 

Det var som om en fremmed person hadde klatra inn vinduet og satt deg på skrivebordet mitt. Det var liksom bare ikke rett. For å befri meg selv for et øyeblikk, gikk jeg for å hente et glass melk. 

PLUTSELIG snubla jeg i ladeledningen, slik at macen ble røsket vekk fra energikilden sin! ÅNÆI tenkte hjernen min!

Etter flere uker med ekstrem varsomhet overfor lader til macen for å hindre at den døde, har det å dra ut ledninga gravd seg inn i hjernen min. Å dra ut kontakten blir ALLTID assosiert med "HUSKA DU Å SAVE!?" eller "FAEN NO TAR DÆ 12 MINUTT Å SLÅ PÅ IGJEN" eller "OMG TEGNINGA EG HADDE JOBBA PÅ I SEKS TIMA VART SLETTA" eller bare "NNNNNNNNNNNNNNNNÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆI" og så videre. 

Men så kom jeg plutselig på at det ikke var min mac det var snakk om. Jeg hadde jo lånemac! Når jeg snudde meg for å sjekke, var den fortsatt på, TIL TROSS for at den ikke var kobla i veggen!

Så lånemacen var ikke så gæærn likevel. Den befridde meg fra den konstante bekymringen for å dra ut ledninga. Så, jeg kunne akseptere denne nye macen. Faktisk, så begynte jeg å like den litt.

Og til tross for denne macens totale likegyldighet og mangel på personlighet, hadde vi noen fine stunder. 

 Men så begynte sånne små irriterende ting å dukke opp. Og lånemacen var neppe så glad for at jeg satt og spiste potetgull og drev å lagde maleri med den rett på sida. 

Sakte men sikkert, begynte forholdet å rakne. mens jeg satt der og prøvde å finne frem til nettsider jeg før ikke hadde trengt å huske fordi jeg hadde dem lagret som bokmerker, innså jeg at det aldri ville bli helt det samme. 

Og jeg kom til å tenke på blåmacen min... jeg lurte på hva den gjorde nå. Var den på? Var den stuet vekk i en liten hylle sammen med masse knuste windows-pc'er? alene, i mørket?

Jeg kom på sist uke, da jeg satt på blåmacen og browset gjennom etsy.com. Blåmacen hadde tålmodig guidet meg gjennom en svært frustrerende Paypal-transaksjon, men alt gikk bra til slutt. Jeg kjøpte to nye, snacksye ting...

Jeg kjøpte en steampunk-smykke-klokke, som er i en boble av glass... Den må trekkes opp, og når den tikker kan du se tannhjulene summe og gå på baksida. Kjempekult!

Så kjøpte jeg denne steampunk-ishe kompliserte og svært detaljerte ringen.. *sukk* vi fant mye fint, jeg og blåmacen. 

jeg fant ut at det ikke var noen vits i å prøve å vrenge denne lånemacen til min vilje og personifisere den. Det var en luksus forbeholdt min kjære blåmac. Så, vi bestemte oss for å beholde en totalt nøytral, profesjonell tone. jeg skulle ikke klage på den, så lenge den ikke klikka og oppførte seg mongo.

Litt senere, etter at jeg hadde tenkt over min tidligere shopping-session, kom jeg på en tanke...

Det er på tide jeg får meg hull i ørene! jeg har hatt ETT hull i øret før, det var oppe i venstre øre.. jeg har aldri hatt sånne vanlige symmetriske hull i øreflippene. Det er kanskje på tide, hæ? Også er det en unnskyldning for å kunne sette på meg mer accessories!

Så jeg sende en melding til søstra mi på facebook, som har frisørsalong, og spurte om jeg kunne komme å utnytte henne litt. Og det var HELT greit, så i morgen tar jeg båten bort til henne for å endelig få hull i ørene!

(kartet er kanskje ikke 100% geografisk korrekt. staves det ørnnes eller ørnes?)

Også siden jeg skal overnatte, er det viktig at jeg pakker med meg det jeg trenger...

Så nå er jeg klar! Jeg er så spent på å få hull i ørene, og jeg så faktisk så mye frem til det, at jeg gikk på nettet og bestilte meg øredobber FØR jeg i det hele tatt er nær øre-hull-pistolen. 

Jeg kjøpte blant annet 1 liten stempunk-lyspære... en liten løveting... og en dinosaur... 

Og TRE kjempestilige steampunk-øredobber... Tilsammen ble det vel noe sånt som 80 $, eller 480 kr, sånn ca. Jeg er fornøyd! 

Jeg gidder ikke vise dere foto, det er mye mer morsomt å vise dårlige tegninger. Dere kan få se dem på ordentlig når jeg har fått dem! Så kan jeg fortelle hvordan det var å ta hull i ørene i samme slengen. HURRA!

Nå er klokka 2:52, vi har prøve i morgen og et stort innleveringsprosjekt. Jeg burde helt sikkert ha lagt meg for fem timer siden. JAJA!

det er greit, for jeg er GLAD nå!

Fordi jeg kan. jihu!