Alzheimers er gøy

Dette inlegget er mest til mitt fremtidige meg, men feel free til å les hvis du har lyst. Men en advarsel: Kan bli litt kjedelig for personer som ikke heter Sonja Langskjær.

Akkurat nå sitter jeg på kjøkkenet I hybelen. Jeg er varm i hendene fordi jeg nettopp har tatt oppvasken, igjen.. Gjør meg ikke noe, for da larger jeg opp til oppvask-saldoen, sånn at Aslaug skylder meg å ta oppvasken I fremtida og jeg kan ta fri. HAHA. Jeg skriver forsiktig på tastaturet for å ikke lage for mye vibrasjoner I bordet, for jeg er litt redd for at koppene jeg har stablet opp kommer til å falle på gulvet å lage masse bråk. Jeg liker ikke bråk, og I tilegg så vil jeg ikke vekke Aslaug som ligger og sover I MIN seng. >:CCC

Neida, jeg har ikke noe imot det. Hvis hun ikke har sovet der hadde jeg kommet til å legge meg, og da har jeg sansynligvis ikke hadde denne tida til overs. Vi, eller sannsynligvis blir det vel jeg, skal lage Tandoori idag. Vi har litt lite kylling, men det går bra. Er ikke så glad I kjøtt uansett.

Grunnen til at jeg skriver dette er at de på podcasten til “Ekko” et vitenskapsprogram på P2 snakker om hukommelse. De sjekker noe jeg allerede vet, hvor vanskelig det er å huske småting fra bare noen få dager tilbake. Tusenvis av dager jeg har levd har jeg glemt totalt, er ikke det trist? Så jeg vil skrive noe ned, slik at jeg kan lese det senere og huske hvordan det var å bo her på den lille hybelen her, I Bodø, som jeg deler med Aslaug, bestevenninna mi.

Det er helt stille, bortsett fra at det av og til kjører en bil forbi utenfor, jeg kan høre dem gjennom luftkanalene. I morges når jeg stod opp og skulle åpne luftkanalen, så jeg at ovnen hadde stått på I hele natt. Men bare på 50 grader, så den har vel holdt hybelen varm, ikke akkurat en umiddelbar brannfare. En ting som er mer brannfarlig er klesskapet mitt. Det er nemlig en stikkkontakt inni der(skrives stikk-kontakt med tre k-er?), og den har jeg tømt halve klesskapet mitt oppå. Hvis det skjer en bitteliten gnist inni der vil garantert hele skapet ta fyr. Og da er det ikke så usannsynlig at folka der oppe hadde brent inne, fordi seriekobling-brannvarslern vår er tom for batteri. Men jeg tror jeg har hoppa ut av vinduet og dundra på døra deres fr det hadde gått så langt. Skal tro om jeg hadde matte knust vinduet?

Anyways, Idag var vi som vanlig på skola. Skal vi se, hva gjorde vi... SÅ fort glemmer vi små, gode minner. Trist.

Alle var på skola untatt Frida og Veronica idag. Veronica er ingen overraskelse, hun er borte 9 av 10 dager, sannsynligvis mer. Helt sikkert mer. I de første to timene hadde vi engelsk, det synes jeg er trivelig. Paul Fiva heter lærern vår, han er en flink lærer. Han tar alle med inn I samtaler og er ikke redd for å fornærme oss. Det synes jeg er positivt, det viser at han er avslappet rundt oss. Hvorfor er alltid engelsk-lærerne så flinke? Det var også han jeg hadde I Mosjøen.

Etter det hadde vi svømming. Vi svømte myyye, kanskje ikke så overraskende. Jeg er fortsatt veldig åpen I nese og bihuler, og bassenget er sikkert 28% snørr nå. Vi hadde ryggkrål og dykking, og etter det ble vi utfordret til å hoppe fra 3-metern. Jeg, Ingrid og Jenny hoppet, men bare jeg turte å hoppe fallstup. Jeg hadde følt meg Ganske kul etter det, hadde det ikke vært for at bikinioverdelen nektet å holde seg på etter at jeg traff vannet. Det hadde sikkert gått bra, hadde det ikke vært for at noen elever liker å se når stuperen treffer vannet fra under vann. Ups. Var gøy likevel da, følte meg tøff! Håper jeg får pluss I boka…

Etterpå hadde vi matte. Jeg, Aslaug og Olsen satte oss sammen helt bakerst, som vanlig. Mens Jarl-Hålon lurte på om det var frekt å spore om Jenny hadde mistet vekt, satte jeg og Olsen på photoshop og redigerte horn på en oter. Tarjei, den skalle brille-mattelærern vår kom forbi av og til og sa jeg matte legge sammen maskinen, og jeg bare “EG BRUKÆ KALKULATORN, ÆRLI TALT, AH!”. Jeg synes bare stoffet er så lett, det er nesten unødvendig å gjøre oppgaver. Men Aslaug var flink og gjorde noen oppgaver.

Etter dette hadde vi media-fag. Vi har Ann-Heidi, det er ikke så mange som liker henne. Jeg synes ikke hun er så fæl, men så har ikke jeg hatt så mye behov for å få hjelp fra henne til nå. Men etter det jeg har hørt er hun Ganske dårlig å lære bort. Også skifter hun mening frat id til annen, det kan være slitsomt.

Håper ikke lærerne av en eller annen grunn skulle rote seg inn på bloggen min og lese dette. Jeez.

Vi skal ha profilering de neste 6 ukene, og vi skal lage en profil til et spisested. Vi skal designe menyer, layout, skilt, penner, servietter, arbeidsuniform etc. Høres ut som en SVÆR men interessant oppgave. Vi har akkurat laget ferdig barnebok, kan ikke tro at jeg ble ferdig. Du kan lese den på deviantArt’en min, jeg skal legge en link på slutten.

Det var nå når vi holdte på med profilering (jeg var på gruppe med Olsen, Joakim og Jalla), at Joakim spurte om jeg hadde hatt blåøye. Jeg har aldri I mitt liv hatt blåøye, men har alltid hatt litt trøtte ringer under øynene, så jeg tenkte det var det som fikk det til å se sånn ut. Men skulled u ha sett, nettopp nå når jeg sto på badet så jeg at jeg hadde litt blålig farge på begge sider mellom neseryggen og øynene. Jeg vil trod et var etter at jeg stupte I svømminga, for jeg fikk en trøkk I øynene når jeg traff vannet.

Hupp, nå stod Aslaug opp, nå skal vi vel lage tandooori. Velvel.

Det var det jeg gjorde I dag. I neste blogginnlegg (som jeg har begynt å skrive på allerede) skal jeg ha noen huskeleker for å se hva jeg husker fra hverdagslivet. Det er de små tingene I livet som lager.. livet?

BECAUSE I CAN! HEH HAH!