Siste dag i London før jul

Skal snart hjem til jul, og prøver desperat å få lagt ut et siste innlegg. Desperat fordi internett-tilkoblinga mi er håpløs akkurat nå. Dette er tredje forsøk på å laste opp!

Så, jeg heiv nettopp to brød-innsmurte torskefiléter i ovnen, og skal prøve å skrive så mye som mulig før jeg sett meg ned med en episode QI og spiser fish & chips. Jeg tegna noen bilder i går, for å fortelle om et par ting fra mitt opphold i englandens land de siste tre månedene.

Kanskje litt sent, men her er et røfft kart over nabolaget. (røff- fra engelsk rough, enda et ord som later som det er norskt)

bildet forklarer vel seg selv. Greit nabolag! Nord og østover for meg finner du veldig fine, veldig engelske hus. Vestover, mot ASDA (supermarked), er det masse små dritthus, og edgware street, som basically er en eneste lang innvandrerbutikk.

Kart over universitetet, forhåpentligvis forklarer det seg selv..!

Dere har sikkert vært borti sånne garderobe-dusj-anlegg på offentlige bad eller på skole, og i de dusjene er det ganske vanlig at man ikke kan endre temperaturen på dusjvannet. RIGHT?

Jeg tenkte dusjen min var sånn i to måneder. Den var støkk på ok til kald temperatur kjempelenge, og jeg tenkte det var meninga. MEN en dag så kom det en inspektør, og jeg spurte om man skal kunne endre tempen, og JAAAda, det skulle man. Så for omtrent to uker siden kom det noen og fiksa den, sånn at jeg kunne ta en uanstendig varm dusj

Briter elsker å pakke ting inn i plast, også pakke dem enda en gang inn i plast. de elsker det. og store pakker finnes ikke, ikke sjokolade, ikke potetgull, ikke noe godteri finnes i store pakker. Jeg liker store pakker. en stor pakke med masse små pakker er IKKE noe jeg vil ha mer av.

Britiske folk er veldig høflige!

Vinduet mitt er ikke lyd-isolerende, og naboene liker å spille SHIT-musikk

Magnus var på besøk litt, vi så bl. a. på buckingham palace. 

OK nå skal jeg spise. NAMNAM, SNAKKES I NORGE!

Amerikanerne og den mystiske valutaen

HALÅ

Nå som ønskelista er publisert så er det jul for fullt. Derfor gikk jeg på julegaveshopping her om dagen! Det var lørdag formiddag, og jeg dro ned til Tottenham court road og gikk mot Oxford circus.

Kjølig dag, klar himmel, ikke noe å klage på unntatt at det var mye folk, men hva forventer du når du er i Londons mest populære handlegate på en lørdag? En må virkelig bruke mye hjernekraft når man navigerer seg mellom folkemassene som befinner seg i hver eneste butikk.
Uansett, etter en stund ble jeg ganske tørst...

Det kjentes ut som om innsiden av halsen min var dekket av dopapir. og ikke sånn mykt, godt dopapir, men sånn billig, grått, glava-aktig papir som man bare finner hjemme hos gjerrigknarker og på offentlige toalett. Så jeg bestemte meg for å svinge innom neste kiosk. 

Enda så tørst jeg var, så hadde butikken en liten suvenir-avdeling, hvor jeg ble litt distrahert.

Mens jeg stod der og vurderte julegave-potensialet til noen av suvenirene, hørte jeg plutselig en underlig lyd i min venstre ørekanal...

Det var den umiskjennelige lyden av amerikanere som har forvillet seg ut av sitt vanlige økosystem. I sin forvirring må de ha sett maten inne i denne lille butikken og trodd det var en Wal-mart, og søkt ly og trøst i den. De hadde samlet opp en mengde mat for å overleve, og forsøkte nå å kommunisere med en av de innfødte. 

Kommunikasjonen så ut til å gå smertefritt, helt til de skulle betale. 

Også lo de litt, sa at de ikke ante det, og sa at de følte seg dumme. Og så betalte de med kort.

Jeg tenkte faktisk ikke at det var mulig at sånne folk fantes. VI LEV I TOTUSENOTOLV, SÅNNE STEREOTYPA KAN UMULIG FINNES FORTSATT.

men jo.

tydeligvis. 

Jeg lurer på hvor mange Amerikanere som vet hva valutaen i England er.. Men jeg har full tro på at ivertfall 95% av de som reiser hit vet at det er pund. 

På dette tidspunktet prøvde jeg bare å ikke le høylytt.

Takk for meg,

BEKAWS AH KEHN

..and some don't