Nå som ønskelista er publisert så er det jul for fullt. Derfor gikk jeg på julegaveshopping her om dagen! Det var lørdag formiddag, og jeg dro ned til Tottenham court road og gikk mot Oxford circus.
Kjølig dag, klar himmel, ikke noe å klage på unntatt at det var mye folk, men hva forventer du når du er i Londons mest populære handlegate på en lørdag? En må virkelig bruke mye hjernekraft når man navigerer seg mellom folkemassene som befinner seg i hver eneste butikk.
Uansett, etter en stund ble jeg ganske tørst...
Det kjentes ut som om innsiden av halsen min var dekket av dopapir. og ikke sånn mykt, godt dopapir, men sånn billig, grått, glava-aktig papir som man bare finner hjemme hos gjerrigknarker og på offentlige toalett. Så jeg bestemte meg for å svinge innom neste kiosk.
Enda så tørst jeg var, så hadde butikken en liten suvenir-avdeling, hvor jeg ble litt distrahert.
Mens jeg stod der og vurderte julegave-potensialet til noen av suvenirene, hørte jeg plutselig en underlig lyd i min venstre ørekanal...
Det var den umiskjennelige lyden av amerikanere som har forvillet seg ut av sitt vanlige økosystem. I sin forvirring må de ha sett maten inne i denne lille butikken og trodd det var en Wal-mart, og søkt ly og trøst i den. De hadde samlet opp en mengde mat for å overleve, og forsøkte nå å kommunisere med en av de innfødte.
Kommunikasjonen så ut til å gå smertefritt, helt til de skulle betale.
Også lo de litt, sa at de ikke ante det, og sa at de følte seg dumme. Og så betalte de med kort.
Jeg tenkte faktisk ikke at det var mulig at sånne folk fantes. VI LEV I TOTUSENOTOLV, SÅNNE STEREOTYPA KAN UMULIG FINNES FORTSATT.
men jo.
tydeligvis.
Jeg lurer på hvor mange Amerikanere som vet hva valutaen i England er.. Men jeg har full tro på at ivertfall 95% av de som reiser hit vet at det er pund.
På dette tidspunktet prøvde jeg bare å ikke le høylytt.
Takk for meg,
BEKAWS AH KEHN
..and some don't
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar